Goal Zero (stor) batteribank

Jeg har ladet Nikon speilrefleks ved foten av Fitz Roy, en Macbook pro på Tonsai og holdt liv i et lite kontor for noen forskere i en fjord på Svalbard.
På en tur over Hardangervidda i februar ladet jeg hver natt mobilen, gps'en og hodelykten, i tillegg til å være tilkoblet juletrelysene jeg hadde hengende i taket i teltet. Alt fra det samme batteriet. Jeg har riktignok oppgradert modellen, men sherpa 100 fra Goal Zero, har vært med meg jorden rundt. (jeg hadde gen. 1 og har nå gen. 3)

Jeg ler av de med rekkeviddeangst på duppedingser og gadgets på tur. Det samme med de som har med seg en haug med små batteribanker, som alle funker sånn helt passe. De med bøttevis av dyre engangsbatterier og de som bommer strøm over alt, av alle.

Jeg har nok strøm til kona, barna og meg selv, på min batteribank. I tillegg har vi tilgang på rask lading, trådløs lading, usb-a, usb-c og det som gjør det så ekstra genialt; 220 volt, vanlig støpsel.

Jeg lader batteribanken enkelt opp hjemme, i bilen med usb eller aller helst via solcellepanel.
Den veier litt, ja vell, men det har jeg kommet over for lengst - når jeg har sett hva alternativene er. Mange små dingser, eller å gå tom for strøm og få rekkeviddeangst på satellittelefonen, inreach'en eller at lydboken plutselig ikke er tilgjengelig når det regner på teltduken.