menu Meny

Hvordan velge riktig bre og isklatreutstyr

Isklatring kan være en både morsom og spennende aktivitet for de som liker å klatre hele året. Norge har noen fantastiske muligheter for isklatring og det er et stadig voksende miljø.

Brevandring har vi lange tradisjoner for i Norge, og det er lett å bli bitt av basillen om man en gang har fått oppleve isens magiske verden med stegjern på føttene. Med noen relativ enkle teknikker og metoder kan man fort få oppleve de stadig skiftende breene og få oppleve naturen på en helt ny måte.

Denne guiden tar utgangspunkt i at du har grunnleggende forståelse for klatring og klatreutstyr. Hvis du ønsker du ønsker en guide for klatreutstyr generelt, se vår guide til hvordan velge klatreutstyr her.

Klatreseler

Å finne riktig klatresele er som å finne riktig bukse. Det finnes utallige passformer, fasonger og modeller. Ikke alle egner seg like godt til alt og det er viktig at du tenker igjennom hva du faktisk skal bruke selen til. Kroppsseler gir en annen henge- posisjon enn sitteseler og vil være å foretrekke for bruk på barn og av gravide eller de med ryggproblemer.

— Kan jeg bruke den samme selen som jeg bruker om sommeren? —

For klatring vinterstid, på is eller ved brevandring finnes det helt egne seler. Man kan som regel bruke seler som er laget for vanlig klippe og sportsklatring og, men vil da kanskje gå glipp av noen nøkkelegenskaper som kan være praktiske. For eksempel setter mange pris på justerbare lårløkker som enklere kan åpnes helt og polstringen er ofte ikke like viktig da man som oftest har på seg nok klær under selen uansett. Polstring vil og kunne trekke til seg fuktighet fra snø og vann. noe som kan være ukomfortabelt og upraktisk om temperaturen trekker under null.

Noen seler har egne fester for isskruer og/eller såkalte caritools som ofte brukes ved vinterklatring. Skal du bære med deg en del utstyr så kan det være viktig med flere utstyrsløkker enn hva som ofte er vanlig på for eksempel en sele ment til klatring innendørs.

Annet å tenke på

  • Utstyrsløkker: Noen seler har flere løkker til å feste lett utstyr i. Noen har og egne festepunkter for caritools og utstyrskarabiner.
  • Lårløkker: Lårløkker som kan åpnes helt lar deg ta på selen selv med ski eller stegjern på bena. Noen lårløkker har feste for isskruer og faste løkker veier ofte mindre. Om lårløkkene kan klipses av ved korsryggen på hoftebeltet, vil det kunne forenkle eventuelle dobesøk.
  • Spenner: Hurtigspenner er som ordet tilsier, spenner som raskere kan justeres, åpnes og lukkes. Tradisjonelle spenner må trees i og låses ved å tre tilbake gjennom samme spenne
  • Brystsele: Noen bruker en kombinasjon av brystsele og sittesele ved brevandring, oftest om det og brukes ryggsekk eller andre ting som vil kunne vippe brukeren i en opp/ned posisjon ved et eventuelt fall.
Gå til toppen

Stegjern

Stegjern er broddene man bruker for å ha feste på is, hard snø eller annet sleipt underlag. Det finnes egne modeller som er laget for bratt isklatring, andre som er laget for rolig brevandring og de finnes i en rekke forskjellige prisklasser, materialer og med forskjellige festeanordninger.

Det er viktig at man sørger for å ha stegjern som er kompatible med de skoene man planlegger bruke og være forberedt om man kjøper nye støvler, om stegjernene man har vil passe eller ikke.

— Individuelle forskjeller og behov —

Noe av det viktigste man må passe på om man kjøper stegjern, er om de er kompatible med de støvlene du planlegger å bruke de sammen med. Noen støvler har en telemark lignende binding på helen, som krever at støvlene har en kant på helen, som vi finner på for eksempel alpinstøvler. Et lignende feste finnes og på festeanordningen man finner ved tærne, der det igjen vil kreves en lignende leppe som den man tradisjonelt sett finner på alpinstøvler. De siste årene har det og kommet flere og flere randoné støvler der denne leppen i fronten er fjernet, da kreves et annet stegjern eller en adapter.

Feste/binding

  • Step-In: Den sikreste og raskeste løsningen. Krever støvler med leppe både foran og bak. Brukes ofte til vertikal klatring og krevende terreng.
  • Hybrid: Samme helløsning som step-in, men en enklere løsning over tærne, som ikke krever en spesiell konstruksjon eller leppe foran på støvlene.
  • Stropp: Kan brukes på nesten alle støvler og sko. Bakdelen er av plastikk og stroppen holder er selve låsen som holder stegjernet på plass.

Annet å tenke på

  • Antall tagger: Det vanligste er ti eller tolv tagger, men det finnes og opp til fjorten og ned til åtte. Man kan som en tommelfingerregel si at jo flere tagger: jo brattere og mer aggresiv klatring er de laget for.
  • Vertikale eller horisontale fronttagger: Vertikale tagger er lettere å sparke inn i hard is og vil tåle en høyere belastning når man står på de. De horisontale taggene er laget med tanke på løsere underlag som snø, der marktrykket er avgjørende for å få godt feste.
  • Materiale: Takket være sin lave vekt og rimelige pris er aluminium mye brukt i stegjernsproduksjon. Stål er mer slitesterkt men veier ofte mye, det samme gjelder stegjern i rustfritt stål.
  • Anti- balling/anti- kladde plater: Dette er som en såle på stegjernene, viktig om man skal ferdes på snø eller annet underlag som kan "kladde" seg under foten.
Gå til toppen

Isøkser

Å ha riktig øks er som å ha riktig verktøy til jobben. Enten den for det meste henger på sekken eller om du bærer den i hånda er det fint å vite at man har en øks man er komfortabel med og kan stole på når man trenger det.

— En god øks er som en forlengelse av kroppen —

Klatreøksa er en bre og isklatrers kanskje viktigste verktøy. Til bratt klatring brukes ofte to, relativt korte økser, mens man til brevandring ofte nøyer seg med en, gjerne litt lengre øks. Øksebladet kan på mange økser bytes ut og krummingen vil ofte være større på blad som er ment til klatring. Øksebladene kommer som regel med enten en liten spade eller en hammer på baksiden, og som med stegjern, kommer de i flere forskjellige materialer.

Klatreøks

  • Buet skaft, enklere å hogge
  • Kort skaft, ofte med markant håndtak
  • Kraftig buet blad, ofte 50° til 60° vinkel på bladet
  • valgfritt om man ønsker en spiss i enden av skaftet

Breøks

  • Rett eller svakt buet skaft
  • Ofte tverrstilt blad istedenfor hammer
  • Svakere buet blad, ofte 60° til 70° vinkel på bladet
  • Gjerne en spiss i enden av skaftet

Annet å tenke på

  • Lengde: Den klassiske måten å finne riktig lengde på en breøks er om du steller deg rett opp og ned med øksa hengende i hånden, så skal enden akkurat touche i bakken. Man kan si at jo brattere og mer krevende terreng du skal bevege deg i, jo kortere skal øksen som regel være.
  • Vekt: Lett er fett er et uttrykk man tidvis kommer over i klatring. En lett aluminiumsøks vil være super for en som ferdes hovedsakelig på snø, som ikke bruker øksa på særlig hardt underlag eller veldig mye. Skal man klatre hard is, kanskje treffe på litt stein og bruke øksen mye vil et materiale som stål, gjerne rustfritt, være å foretrekke.

Gå til toppen

Klatretau og karabiner

Utstyret man bruker på bre eller vinterklatring får ofte gjennomgå vesentlig hardere behandling enn det man bruker innendørs eller på sommeren. Det er fort gjort å tråkke på eller sparke borti tauet med skarpe stegjern og de fleste vil før eler siden oppleve å hogge farlig nær tauet med øksen.

Karabiner kan ofte bli utsatt for frost og mange har opplevd skrukarabiner som blir vanskelige å åpne på grunn av is eller smuss i gjengene. Wiregate karabiner er foretrukket av mange og alternative låsekarabiner som twinlock er kanskje vanligere.

— Skarpe stegjern og økser kan være en skummel kombinasjon med tau —

Mange velger å bruke to tau når de klatrer for å minimere risikoen for å skade et tau med øksen eller stegjernet. Impregnerte tau blir mye viktigere enn ved klippeklatring siden man vil kunne oppleve at tauene mister friksjon om de blir våte, frosne og tiltrekker seg mye smuss og vann.

Annet å tenke på

  • Lengde: Tradisjonelle klatretau er 60 meter lange. Det er viktig å vite hvor langt tauet ditt er , FØR du setter avgårde ut på tur.
  • Håndterlig: Siden man ofte bruker hansker når man går på bre eller isklatrer er det mange som velger utstyr som er større og kanskje bedre tilpasset å skulle brukes med hansker på hendene.
  • Wiregate: Wiregate karabiner vil være lettere å holde rene og mange foretrekker disse.

Gå til toppen

Isskruer (standplass- og mellomforankringer)

Ved brevandring og isklatring er det vanligere med tradisjonell klatring, der man sikrer seg selv med naturlige sikringer underveis enn ved mye annen klatring der det kanskje kan være ferdige bolter og hengere i veggen eller på toppen.

Isskruer, snøankere, snøbolter, abalakov er alle forskjellige løsninger for å kunne sikre seg sikkert i snøen eller isen man beveger seg på.

Isskruer kommer i en rekke forskjellige materialer og lengder, akkurat som med stegjern og økser er de tyngre materialene ofte mer slitesterke og holdbare. Om man ønsker å lage en abalakov er det vanligst å bruke skruer som er minst 15 centimeter lange.

— Isskruer, snøankere, snøbolter, abalakov er alle forskjellige sikringsmidler —

Deadman eller snøanker er et sikringsmiddel som kan minne om et spadeblad og brukes mye for sikring i snø. Det samme kan man gjøre med øksen eller pitons. Uansett hvordan man velger å sikre seg er det viktig å kunne teknikkene og kjenne til utstyret før man setter av gårde ut på tur. Skarpe skruer vil utgjøre en stor forskjell fra slue og slitte skruer og et godt plassert snøanker vil kunne belastes trygt med både fall og redning. En godt vinklet abalakov vil kunne holde et helt taulag og en liten krok til å fiske ut slyngen vil kunne gjøre jobben mye enklere.

Annet å tenke på

  • Skarpe skruer: Isskruer blir som kniver, slue ved bruk. Oppbevarer du skruene pent, med slire eller lignende vil du øke levetiden og med enkle midler kan man også slipe opp skruene selv.
  • Alternative metoder : Som ved annen klatring vil det være en fordel å kjenne til ulike metoder og teknikker for trygg sikring. Metoder vil og kunne justeres utifra istykkelse, isforhold og eventuell tid den skal brukes. En solpåvirket skrue vil kunne "smelte seg ut" av isen overraskende fort.

Gå til toppen

Ord og uttrykk

  • Leashless: Isklatring med økser som ikke er festet med slynger. Mister du øksa, så faller den...
  • Mix klatring: Klatring som involverer både klatring på stein og is.
  • Champagne- is: Løs is som ofte må skrapes bort for å finne fast is under.
  • Abalakov: En sikringsmetode som krever at man borer et hull i isen man kan tre en slynge eller tau igjennom
  • Standplass: Ankringspunkt hvor sikreren står og sikrer klatreren
  • Led: Første klatrer, leder ruten før andremann
  • Crag: Klatrefelt
  • Trad klatring: Klatring på egne sikringer man plasserer i fjellet. Etterlater seg få eller ingen spor
  • Crux: Klatrerutens hardeste parti
  • Kortslynger/Ekspresslynger: Korte, sydde båndløkker med en karabin i hver ende som brukes til sikring mot holdepunkter i isen
  • Slynger: Sydde båndløkker uten faste karabiner
  • Wiregate: Karabiner med en wire- snapper
  • Kameratsjekk: Enkel rutine-sjekk som gjøres mellom to klatrepartnere før man begynner å klatre/sikre
  • Stegjern: Kraftige brodder som brukes til brevandring på is og hard snø.
  • Prussik: En fellesbetegnelse på forskjellige klemknuter som kan brukes innen klatring.

Gå til toppen

Lukk
1000,- igjen til fri frakt!
0 av 1000