Hvordan velge riktig fluefiskeutstyr
Å lage en fullstendig og komplett guide for fluefiskeutstyr som passer for alle fluefiskere, vil være en umulig oppgave. Det finnes like mange meninger om valg av flue, stang, line og annet utstyr som det finnes fisk i elva. Om det faktisk finnes flaks og uflaks blant fiskere vites ikke. Fiskelykke er ofte et begrep man kaster fra seg når en mindre erfaren fisker får fisk. Her forsøker vi å gi deg en enkel innføring og veiledning i hvordan du skal finne frem i jungelen av utstyr.
Vi forsøker å holde oss oppdaterte på utstyr og produkter i vårt sortiment, men det vil alltid finnes utstyr som avviker fra denne guiden, og ulike produsenter kan selvfølgelig og ha forskjellige definisjoner på klassifiseringer og bruksområder.
God tur og skitt fiske!
Fluestenger
Du har kanskje holdt øye med en ”real kubbe,” en stor fisk som står og nyter dagen noen meter unna deg. Den aner kanskje fred og ingen fare, og du vet at du kanskje bare har én mulighet til å få til det perfekte kastet. For mange korte kast kan gjøre fisken oppmerksom på deg, mens for lange kast kan føre til at fisken ser linen. Roen senker seg, du vet at du har akkurat den perfekte stanga for jobben og nå er det bare om å gjøre å holde nervene i spenn.
En 9-foter med medium flex, oppsatt med klasse 5 vil mest sannsynlig være stanga du ønsker og trenger om du er nybegynner. Dette er kanskje den lengden og klassen som fanger flest fisk rundt om i verden.
Etter hvert er det vanlig med flere stenger
Tenkara-stenger går ikke inn under de klassifikasjonene vi vanligvis bruker på fluefiskeutstyr. Tenkara er en tradisjonell japansk form for fiske der snøret er bundet i stangen og ikke i en snelle. Tenkara brukes oftest i fjellbekker og etter mindre ørret.
Kasteklasser
AFTM skalaen (American Fishing and Tackle Manufactorers Association) er klassifiseringen som brukes på inndeling av de forskjellige klassene vi finner på fluefiskestenger. Verdiene med tall fra 1 til 12 forteller oss noe om egenskapene og hva slags type fisking en stang er egnet for. Lave tall er for lettere fiske mens høyere tall er regnet for større og kraftigere fisk.
Utover klasse snakkes det ofte om ”aksjon”. Dette er noe som beskriver hvordan stangen bøyes når du kaster med den. Vi deler aksjon videre inn i tre klasser; toppaksjon, middels aksjon og dyp/hel aksjon. Dersom de tre forskjellige aksjonene belastes med lik vekt, vil stangen med toppaksjon bøyes minst.
| Bruksområde | Lengde (fot) | AFTM klasse |
| Lett innland | 7-9,5 | 0-4 |
| Normalt innland | 7,5-10 | 3-5 |
| Kraftig innland, kyst, sjøørret og smålaks | 8,5-10 | 5-8 |
| Sjøørret og laksefiske | 9-16 | 7-12 |
Stanglengder
Lengre stenger lar deg i utgangspunktet kaste lengre og vil samtidig ha større rom for såkalt ”mending”, der man manøvrerer snøret etter at det er på vannet. En kortere stang vil være enklere å manøvrere og vil gi en økt presisjon i kastingen.
Antall deler hadde tidligere en stor påvirkning på stangens egenskaper. Moderne stenger er konstruert på en måte der det har mindre påvirkning enn tidligere ettersom produsentene har måttet komme opp med bedre koblinger da de fleste ønsker seg stenger som kan deles for å enkelt kunne transportere den.
Tohåndsstenger brukes i all hovedsak til laksefiske, og enhåndsstang er vanligere å bruke i mindre elver og innsjøer, og til kystfiske.
Fluesneller
De aller fleste snellene på markedet har en brems. Ved fiske etter større og sterkere fisk vil bremsen være elementær for å kunne holde på og slite ut fisken. Ved fiske etter mindre fisk, for eksempel i innlandet, vil bremsen ha en mye mindre betydning. Snellene deles ofte inn i klasser med samme verdier og betydning vi kjenner fra stengene. Noen produsenter bruker tommer når de angir snellestørrelse.
På de fleste sneller er det mulig å veksle mellom å ha sveiven på høyre eller venstre side, men husk at når du har satt på linen så kan du ikke bytte side på sveiven etterpå, I så fall må alt av line tas av snellen først. Trommelen finnes i forskjellige størrelser, men generelt vil en trommel med større omkrets gi et mindre snøreminne, og derfor gi et rettere og mer ryddig snøre som legger seg pent på vannet når du fisker. Det vil også gi bedre utveksling under kjøring av fisk/innsveiving. Husk å skylle snellen godt etter bruk. Vedlikehold den og ta godt vare på den, spesielt etter bruk i saltvann – da vil den vare lenge.
Flueliner
Har du stang i en AFTM klasse vil det være naturlig å ha både snelle og line i samme klasse. Ved noen typer av fiske er snellens hovedfunksjon å oppbevare snøret. Innerst plasseres en såkalt backing, som fungerer som et ekstra lager av line om du skulle få en fisk som trenger å rase fra seg når den biter. Vanligvis legges det på 50 - 75 meter med backing til ørretfiske, mens det til laksefiske gjerne legges på 150 - 250 meter.
Utenpå backingen festes et fluesnøre, som ofte kan være fra 25 - 30 meter langt. Dette har et cirka 10 meter langt parti i enden som fungerer som vekten til snøret (finnes i en rekke lengder fra 6,5 helt opp til 15 meter). Dette kalles gjerne for ”klumpen”, og det er den som sørger for at det i det hele tatt er mulig å kaste ut snøret. Denne klumpen er tapert, for å få en fin, rullende bevegelse. Ytterst på fluesnøret festes fortommen. Fortommen er også tapert. Fortommen er som regel en stanglengde eller mer, og er tapert på samme måte for å hjelpe med den rullende bevegelsen. Til slutt; ut mot selve fluen er det en syltynn og nærmest usynlig spiss, som presenterer selve fluen elegant på vannet.
Oppbygningen av snøret står som regel på esken eller inne på nettsiden vår.
Det finnes flere meninger og forslag til hva slags line-oppsett du burde ha, enn det finnes fluefiskere.
Til tørrflue brukes snører som flyter på overflaten. Snører som synker sakte kalles slow intermidiate, og snører som synker raskt kalles fast intermediate. Sink line er snøret som synker raskest. I tillegg til disse kan du for eksempel ha float line med sink tip.
Til tyngre fiske, som for eksempel laks, brukes det ofte synkesnører av mange ulike synkegrader. Disse linene har ofte to eller flere synkegrader i seg. Dette for å enklere kunne løfte linen til overflaten før et nytt kast. Til dette fiske brukes klumpliner fra 9-16,5 meter, hvor selve klumpen er en del med løkker i begge endene, for å gjøre det enkelt å skifte. Klumpen kobles sammen med skytedelen, som enten er av monofil- eller i coated-utgave, med løkke fra 30 - 50 meter.
Fluer
Etter et lite dykk i jungelen av stenger, snører og sneller kommer vi frem til det som er selve essensen i fluefiskingen for mange – nettopp fluen. Åtet, imitatoren, luren – selve spydspissen i jakten etter fisken. Mange fisker et helt liv uten å bli klok på hvorfor fisken biter på en bestemt flue den ene dagen men ikke den andre dagen; og ikke minst på hva det er som gjør at fisken velger å skygge unna.
Et gammelt jungelord råder deg til å bruke elementene rundt deg. Lyset, mørket, fargene, vær og vind kan være ting å ta hensyn til for å lettere kunne imitere naturen. Men, et fasitsvar på hvilken flue du skal bruke til hvilken tid vil nok ikke være mulig å gi.
Fluer kan generelt deles inn i to kategorier, tørr og våt. Den tørre flyter på vannet, mens den våte vil synke og legge seg under vannoverflaten
- Tørr: Insekter oppe på overflaten.
- Klekker: Insekter i eller rett under vannfilmen som er i ferd med å bli til ferdig insekt.
- Nymfe: Vannlevende insekter. Tidligere stadier før de blir ferdig insekt.
- Våtflue: Imiterer ikke noe spesielt, uten fungerer mer som en atraktor.
- Streamer: Småfisk/ byttefisk som fluen skal etterligne.
- Tube: Fluer bygd på rør av plast, messing, kobber, tungsten, aluminium eller annet metall. Etterligner vanligvis ikke noe spesielt.
