Tekst og foto: Arnstein Hurulin
Grunnleggende klatreteknikk
Teknikk er noe av det viktigste du trenger for å beherske klatresporten.
Alle som har klatret en stund vet at styrke og utholdenhet ikke er nok for å bli en god klatrer. Store muskler fungerer bra de første gangene, men ettersom gradene stiger vil behovet for bedre teknikk stadig øke.
Teknikk kan sees på som et register av bevegelsesmønster som skal brukes i ulike typer flytt. Ved gjentagende repetisjoner av et flytt, vil kroppen etter hvert lære seg bevegelsesmønsteret og huske det til senere.
Det kreves derfor mye øving for å opparbeide god klatreteknikk.
Lister og kanter i ulike retninger
Å klatre opp en stige er noe de fleste behersker godt. Dette er fordi det ikke finnes så mange måter å gjøre det på med tanke på at alle håndtak og fottak står på rekke over hverandre. Stigens design tvinger oss til å klatre opp med riktig klatreteknikk, noe som gjør den enkel å forsere selv på første forsøk. På stigen er alle trinnene vannrette. For at vi skal få best mulig grep rundt trinnet, bør dragretningen i armene være mest mulig vinkelrett på håndtaket – altså rett nedover mot stigtrinnet under.
Alltid vinkelrett: Dragretningen i armen bør alltid være vinkelrett på håndtaket.
Utfordringen i klatreveggen er at håndtakene ikke alltid står rett over hverandre, men ofte skrått opp til den ene eller andre siden. I tillegg er ikke håndtakene alltid vannrette, men ofte vinklet, noe som gjør de vanskeligere å holde på. Dersom du danner deg et bilde i hode og tegner en strek som indikerer retningen på håndtaket, bør du alltid prøve å få dragretningen i armen til å være vinkelrett på håndtaket. Da får du best grep.
Bevegelsene fra ett tak til et annet bør gå så raskt og smidig som mulig da dragretningen ikke alltid er optimal gjennom hele bevegelsen. Legg merke til hvordan beina plasseres for å kunne gi det neste håndtaket best mulig vinkel før det belastes.
Vertikale riss og kanter
Prinsippet med riktig dragretning kommer også igjen ved klatring i ett vertikalt riss. Beina brukes da aktivt på motsatt side av risset for å skape et drag vinkelrett på håndtaket.
Kroppen spennes fast i risset hovedsakelig ved bruk av høyre arm og venstre fot, og motsatt på neste steg. Her er det viktig å plassere foten slik at du får nødvendig press i riktig retning på det neste håndtaket.
Ved høy fotplassering vil presset bli unødig stort og koste mye krefter. Ved lav fotplassering vil presset bli for lite og du vil falle ut av risset.
Denne teknikken krever en del styrke og utholdenhet. Det er derfor lurt å øve på dette i store riss med gode tak slik bildene viser. Bevegelsen bør sitte så godt at du raskt kan ta deg oppover risset uten stopp eller bruk av unødig mye krefter.
Høy skulder
På tynnere vertikale riss og lister vil et høyt skulder-flytt kunne erstatte overstående teknikk uten bruk av for mye krefter.
Ved bruk av høy skulder er det viktig å få en fot ut i motsatt retning (høyre i bildet) for å skape det nødvendige motpresset. Alternativt kan et slikt fottak erstattes med at kroppen formes som en banan ut i samme retning som draget på den høye skulderen (mot venstre i bildet). Da vil tyngdekraften kunne gi det nødvendige presset for å holde deg fast.
Underhåndstak
Underhåndstak er noe du før eller senere kommer til å møte, spesielt ved bratt klatring. Også her gjelder prinsipper om å få dragkraften vinkelrett på taket for å kunne holde godt.
Ved gode underhåndstak, slik bildet viser, kan man tillate at rompa kommer ut fra veggen da dette vil bidra til et bedre grep både på hendene og beina. Ellers er ”rompa ut” noe vi generelt skal unngå når det gjelder god klatreteknikk. Dette skal vi også se nærmere på under fotarbeid.
På mindre underhåndstak og lister skal dragretningen være mer rett oppover. I begge tilfeller er høy fotplassering avgjørende for å skape nødvendig press og friksjon for å holde seg fast.
Fotarbeid
Nå som vi har sett på hvordan vi skal holde på takene med tanke på riktig dragretning, er det på tide å se på hvordan vi kan jobbe med beina for å komme i riktig posisjon og gjøre de ulike flyttene på enklest mulig måte. Det kreves en god del øving for å oppnå godt fotarbeid.
For å hjelpe deg litt på vei, er det to ting du bør huske på. Få med deg beina opp i veggen og bruk hele skoen.
F å med deg beina
For å rekke de neste gode håndtakene er det viktig å få med seg beina. Dette høres kanskje ut som en selvfølge, men dette er en av de hyppigste nybegynnerfeilene som blir begått.
Beina må alltid plasseres så høyt at du rekker det neste håndtaket på en god måte slik vi allerede har sett på. Utfordringen her er å finne den riktige balansen på hvor høyt foten skal plasseres. Dersom den plasseres for høyt, vil rompa fort komme ut. Dette suger krefter fra overkroppen og bør i størst mulig grad unngås.
Ved for lav fotplassering vil du ikke være i stand til å få riktig dragretning på det neste håndtaket eller i verste fall ikke rekke opp. Riktig høyde på fotplasseringen vil komme gradvis med erfaring.
Sjansen for at det blir riktig øker dersom du vender blikket oppover og planlegger de neste flyttene med tanke på håndtakets plassering og dragretning.
Bruk hele skoen
Klatreskoen er laget for å kunne brukes på alle mulige måter. Det mest vanlige er å stå på tuppen, utsiden eller innsiden av foten, men den kan også brukes på hælen i form av heal-hook eller på oversiden av tærne (tå-hook). Dersom du tar en titt på klatreskoen din kan du fort se hvordan du klatrer og hva du kan bli bedre på.
Klatreskoen til en nybegynner blir som oftest mest slitt ytterst og på innsiden av stortåa. En vesentlig større slitasje her i forhold til utsiden av skoen indikerer ensidig bruk av skoen som ofte kan gjenspeiles med dårlig fotarbeid og teknikk, noe som også går utover lommeboka.
En mer erfaren klatrer vil slite skoen mer jevnt rundt hele tåpartiet fra innsiden til utsiden slik vi ser på skoen til høyre i bildet.
De første gangene man klatrer føles det ofte naturlig å stå på tuppen og innsiden av klatreskoen. Dette skyldes nok mye ankelens anatomi, i og med at den er mer fleksibel med tanke på å kunne vinkle fotsålene innover mot hverandre i langt større grad enn utover fra hverandre. Dette gir på en måte mere trygghet da kroppen ikke er like utsatt for slag og skrubbsår dersom fottaket skulle glippe.
Denne fotplasseringen fungerer utmerket på sva, da det gir stort press mot skosålen og maksimal friksjon. Ulempen med denne fotplasseringen på brattere ruter, er at rompa ofte kommer ut fra veggen og fører til unødvendig stor belastning på fingre og armer.
På vertikale og overhengende ruter skal beina som regel plasseres p å en måte som gjør at du får kroppen så tett inntil veggen som mulig. For å oppnå dette bør du forsøke å stå så mye som mulig på utsiden av klatreskoen. Dette fører til at hofta kommer tett inntil veggen samtidig som du får en langt stivere ankel som igjen gjør det mulig å sparke fra på langt mindre fottak enn om du står på innsiden av foten.
På vertikale og overhengende ruter skal beina som regel plasseres på en måte som gjør at du får kroppen så tett inntil veggen som mulig.
Trening
For å raskest mulig bygge opp et godt register av bevegelsesmønster og dermed utvikle god klatreteknikk, kan jeg anbefale å trene i en spray wall eller et buldrerom hvor det er satt opp tett i tett med tak. Her kan du selv definere hvilke tak du skal bruke og dermed lage deg egne flytt og bevegelsesmønstre som du trenger å trene på.
Ta gjerne med deg noen venner og lag ”problemer” for hverandre som dere skal løse. Forsøk deretter å analysere løsningen og finn ut av hvorfor den ene løsningen var bedre enn den andre.
Ofte kan det være så lite som å stå på utsiden i stedet for innsiden av foten som utgjør hele forskjellen. Husk å dann deg et bilde av flyttene med tanke på plassering av håndtak og dragretningen slik vi har sett på. Da skal du se at du vil huske bevegelsene og gå samme type flytt på første forsøk neste gang du møter det.
